HOVEDINNLEGG:Datalagring og Overvåking. - Økt trygghet eller det Orwellske mareritt?
George Orwells roman 1984 blir ofte nevnt i den moderne overvåkingsdebatten. Advarselen om et "storebrorsamfunn" hvor overvåkning gjennomsyrer alt og individet frarøves grunnleggende rettigheter er hva de fleste forbinder med boken. Artikkelen "Noen snoker i dine spor" fra nettstedet http://www.dubestemmer.no beskriver hvordan vi legger fra oss digitale spor når vi bruker internett, bruker banktjenester og ringer noen. Dette er ikke en skjult operasjon fra myndighetene og det privates side, men datalagring som blir tatt i forsvar for bekjempelsen av terrorisme og annen kriminalitet. Samtidig så opplever vi også at overvåkning i form av kameraer blir vanligere i det offentlige rom. 11. September 2001 har blitt brukt som en begrunnelse for utviklingen. Mange opplever dette som krenkende og anser dette som en forringelse av kvaliteten på demokratiet. Andre vil kanskje påstå at hvis man ikke har noe å skjule, så har man ingenting å frykte. Stol på "storebror"...
Vårt samfunn kan med rette kalles et informasjonssamfunn, og dagens unge har en annen hverdag enn vi hadde. Media bombarderer oss med inntrykk og informasjon, og det "private rom" blir stadig mer offentlig. Barn og unge bruker mye av fritiden sin foran pc'n og da gjerne på internett. Facebook, Nettby, Twitter, Youtube og andre nettsamfunn hvor enhver kan dele sine bilder, videoer og personlig informasjon blir stadig flere. Det er umulig både for foreldre og lærere å ha full kontroll over podens/elevens internettbruk. Problemet er ofte at mange ikke har forstått konsekvensene av å legge ut stoff på nettet. Det som virker harmløst og gøy i dag, kan få store ringvirkninger når "hele verden" kan få innblikk i det. Det blir derfor av høyeste nødvendighet å lære de unge trygg internettbruk, og hvordan de kan sørge for å beskytte seg selv og andre ved ikke å bruke internett (eller annen former for digital kommunikasjon) uvettig. Samtidig bør ikke skolen på sin side skape utrygghet hos elevene.
Hvordan få til en vellykket sosialisering av ungdom hvis de overvåkes og føler seg overvåket døgnet rundt? Ungdom blir ikke sosialisert hvis de ikke har tro på seg selv og er trygge på seg selv. I skolen er det en viktig oppgave for lærerne å oppmuntre og gi elevene nok selvtillit til å delta aktivt på alle områder i skolen. Det som da er mest relevant for oss som lærere, er ikke bare å angripe problemstillingen på en akademisk måte, men å bevisstgjøre elevene på hvilken personlig informasjon som blir gjort tilgjengelig og gi dem kompetanse til og trygt verne om sine data. Sosialiseringen skal gi elevene en mediedannelse som gjør dem bevisste og i stand til å være kritiske til medienes innhold og påvirkningskraft- i tillegg til å være verktøy for både læring og underholdning. (Imsen: 125) . Nettsidene til datatilsynet (http://www.datatilsynet.no) kan være en god start for elevene. En ressurs de kan bruke for å bli bevisste og bidra til deltagelse i demokratiet. Noe som er et formål i opplæringen i norsk skole. Bare slik kan en økt overvåking og datalagring også føre til trygghet. For "storebrorsamfunnet" kan fort bli til et "storfamilesamfunn" der alle kan overvåke alle...
SLUTTINNLEGG
Det bør ikke være slik at foreldre og lærere mener at de må overvåke elevene for å vite hvem de har med og gjøre. Det må kunne være lov for ungdom å ha noe for seg selv. De går gjennom en periode med mye prøving og feiling, og det skal de voksne ofte ikke ta for stor del i. Foreldre og lærere bør møte elevene på deres arena, men samtidig beholde en arena utenfor teknologien.
Vi kan ikke stoppe den teknologiske utviklingen. Det å tro at vi kan stanse utviklingen og unngå dagens overvåkingssamfunn er naivt. Det vil kanskje derfor være nødvendig å la seg flyte med denne bølgen, og se mulighetene framfor kun utfordringer. Vi tror at dagens ungdom ikke er helt klar over hvor lett det kan være å overvåke andre på for eksempel internett, og det er mulig at de heller ikke ser på det som så "farlig" som vår egen generasjon muligens gjør. Å utlevere privatlivet sitt har blitt en del av deres hverdag, og derfor også mer naturlig for dem enn det vil være for oss. Samtidig kan det tenkes at de ønsker å iscenesette seg selv på en spesiell måte på nettet. Det har blitt en del av deres sosialisering. Men nettet skal ikke erstatte fysisk kontakt med andre mennesker. Sosialisering skjer i samspill med andre mennesker og ikke med en PC. Likevel kan sosialisering til en viss grad styrkes gjennom kommunikasjon på nettet. Elever som er svake muntlig kan få utrykke seg skriftlig og gjennom bilder. Det må skje på en trygg måte og det er behov for klare regler for hva som er lov og ikke på nettet. Det er også viktig at hjemmet hvor sosialiseringen av barnet starter, har grunnleggende kompetanse i nettvett.
Vi tror nettvett i skolen er viktig fordi nettet kan og bør være en god kilde til å tilegne seg kunnskap. Elevene bør oppmuntres til å samarbeide om det faglige, og det kan forventes at de i enda større grad enn i dag har kompetanse fra småskolen i utveksling og diskusjon av fagstoff på nettet. Nettvett og kildekritikk er derfor noe som tidlig må inn i skolen, og hjemmet må også inkluderes. Et opplegg for foresatte og lærere hvor man snakker om nettet som verktøy og sosial arena er derfor ønskelig. Kjernen i problemet ligger kanskje i at de aller fleste unge ligger et hestehode foran sine foresatte og lærere når det gjelder digital kommunikasjon, og at det derfor kan være vanskelig for de voksne "å henge med". Samtidig er det mye som tyder på at de unges evne til å være kritiske, både til hva de legger ut selv på nettet, og til hva de finner der, desverre ikke er like utviklet. Som ansatte i en dannelsesinstitusjon blir det derfor vår oppgave som lærere å bevisstgjøre og utdanne våre elever i nettopp dette, og dermed håpe på at dagens overvåkingssamfunn i framtiden kan ses på som noe positivt i stedet for noe negativt. Positivt fordi en fornuftig forvaltning av informasjonsstrømmen kan faktisk gjøre oss tryggere i samfunnet og at vi kan få et mer gjennomsiktig demokrati.
Oppsummering:
Vi har fått mange gode og interessante kommentarer på innlegget vårt, noe som har gjort dette til en fruktbar prosess.
Mens vi har argumentert for at sosialiseringen i skolen skal gi elevene den mediedannelsen det kreves å ha i dagens informasjon- og overvåkelsessamfunn, har noen av dem som har kommentert våre innlegg (Paula og Linda) foreslått konkret hva innholdet i denne prosessen bør være. De har foreslått å fokusere på verdier, inneforstått at etikk bør ha den samme statusen på nettet som ellers i samfunnet. Det er interessant å se hvordan vi, som hadde et relativt snevert perspektiv i forhold datalagring og overvåking, fikk gjennom kommentarene innspill som styrket vår konklusjon.
Diskusjonen på gruppa foregikk primært på Wikispaces og litt på E-mail. Opplegget slik vi gjennomførte det kan lett overføres til egen undervisningspraksis, hvor hensikten vil være å lære elevene våre bedre nettvett. Bare det å jobbe i et åpent forum gir oss en følelse av et blikk over skuldra. Det kunne være interessant å la elevene opprette sitt eget diskusjonsforum på nettet, hvor de nettopp tar opp temaet nettvett. Forhåpentligvis vil det sannsynligvis virke like opplysende og bevisstgjørende på dem som det har gjort på oss.
Hege og Anders: Nå har jeg levert dette på fronter. Er det noe dere vil endre, så er det bare å gjøre det, og poste det en gang til. Mappen er åpen til kl 23.59. Jeg setter meg snart på toget, så er ikke tilgjengelig mer i dag:-) Guri
George Orwells roman 1984 blir ofte nevnt i den moderne overvåkingsdebatten. Advarselen om et "storebrorsamfunn" hvor overvåkning gjennomsyrer alt og individet frarøves grunnleggende rettigheter er hva de fleste forbinder med boken. Artikkelen "Noen snoker i dine spor" fra nettstedet http://www.dubestemmer.no beskriver hvordan vi legger fra oss digitale spor når vi bruker internett, bruker banktjenester og ringer noen. Dette er ikke en skjult operasjon fra myndighetene og det privates side, men datalagring som blir tatt i forsvar for bekjempelsen av terrorisme og annen kriminalitet. Samtidig så opplever vi også at overvåkning i form av kameraer blir vanligere i det offentlige rom. 11. September 2001 har blitt brukt som en begrunnelse for utviklingen. Mange opplever dette som krenkende og anser dette som en forringelse av kvaliteten på demokratiet. Andre vil kanskje påstå at hvis man ikke har noe å skjule, så har man ingenting å frykte. Stol på "storebror"...
Vårt samfunn kan med rette kalles et informasjonssamfunn, og dagens unge har en annen hverdag enn vi hadde. Media bombarderer oss med inntrykk og informasjon, og det "private rom" blir stadig mer offentlig. Barn og unge bruker mye av fritiden sin foran pc'n og da gjerne på internett. Facebook, Nettby, Twitter, Youtube og andre nettsamfunn hvor enhver kan dele sine bilder, videoer og personlig informasjon blir stadig flere. Det er umulig både for foreldre og lærere å ha full kontroll over podens/elevens internettbruk. Problemet er ofte at mange ikke har forstått konsekvensene av å legge ut stoff på nettet. Det som virker harmløst og gøy i dag, kan få store ringvirkninger når "hele verden" kan få innblikk i det. Det blir derfor av høyeste nødvendighet å lære de unge trygg internettbruk, og hvordan de kan sørge for å beskytte seg selv og andre ved ikke å bruke internett (eller annen former for digital kommunikasjon) uvettig. Samtidig bør ikke skolen på sin side skape utrygghet hos elevene.
Hvordan få til en vellykket sosialisering av ungdom hvis de overvåkes og føler seg overvåket døgnet rundt? Ungdom blir ikke sosialisert hvis de ikke har tro på seg selv og er trygge på seg selv. I skolen er det en viktig oppgave for lærerne å oppmuntre og gi elevene nok selvtillit til å delta aktivt på alle områder i skolen. Det som da er mest relevant for oss som lærere, er ikke bare å angripe problemstillingen på en akademisk måte, men å bevisstgjøre elevene på hvilken personlig informasjon som blir gjort tilgjengelig og gi dem kompetanse til og trygt verne om sine data. Sosialiseringen skal gi elevene en mediedannelse som gjør dem bevisste og i stand til å være kritiske til medienes innhold og påvirkningskraft- i tillegg til å være verktøy for både læring og underholdning. (Imsen: 125) . Nettsidene til datatilsynet (http://www.datatilsynet.no) kan være en god start for elevene. En ressurs de kan bruke for å bli bevisste og bidra til deltagelse i demokratiet. Noe som er et formål i opplæringen i norsk skole. Bare slik kan en økt overvåking og datalagring også føre til trygghet. For "storebrorsamfunnet" kan fort bli til et "storfamilesamfunn" der alle kan overvåke alle...
SLUTTINNLEGG
Det bør ikke være slik at foreldre og lærere mener at de må overvåke elevene for å vite hvem de har med og gjøre. Det må kunne være lov for ungdom å ha noe for seg selv. De går gjennom en periode med mye prøving og feiling, og det skal de voksne ofte ikke ta for stor del i. Foreldre og lærere bør møte elevene på deres arena, men samtidig beholde en arena utenfor teknologien.
Vi kan ikke stoppe den teknologiske utviklingen. Det å tro at vi kan stanse utviklingen og unngå dagens overvåkingssamfunn er naivt. Det vil kanskje derfor være nødvendig å la seg flyte med denne bølgen, og se mulighetene framfor kun utfordringer. Vi tror at dagens ungdom ikke er helt klar over hvor lett det kan være å overvåke andre på for eksempel internett, og det er mulig at de heller ikke ser på det som så "farlig" som vår egen generasjon muligens gjør. Å utlevere privatlivet sitt har blitt en del av deres hverdag, og derfor også mer naturlig for dem enn det vil være for oss. Samtidig kan det tenkes at de ønsker å iscenesette seg selv på en spesiell måte på nettet. Det har blitt en del av deres sosialisering. Men nettet skal ikke erstatte fysisk kontakt med andre mennesker. Sosialisering skjer i samspill med andre mennesker og ikke med en PC. Likevel kan sosialisering til en viss grad styrkes gjennom kommunikasjon på nettet. Elever som er svake muntlig kan få utrykke seg skriftlig og gjennom bilder. Det må skje på en trygg måte og det er behov for klare regler for hva som er lov og ikke på nettet. Det er også viktig at hjemmet hvor sosialiseringen av barnet starter, har grunnleggende kompetanse i nettvett.
Vi tror nettvett i skolen er viktig fordi nettet kan og bør være en god kilde til å tilegne seg kunnskap. Elevene bør oppmuntres til å samarbeide om det faglige, og det kan forventes at de i enda større grad enn i dag har kompetanse fra småskolen i utveksling og diskusjon av fagstoff på nettet. Nettvett og kildekritikk er derfor noe som tidlig må inn i skolen, og hjemmet må også inkluderes. Et opplegg for foresatte og lærere hvor man snakker om nettet som verktøy og sosial arena er derfor ønskelig. Kjernen i problemet ligger kanskje i at de aller fleste unge ligger et hestehode foran sine foresatte og lærere når det gjelder digital kommunikasjon, og at det derfor kan være vanskelig for de voksne "å henge med". Samtidig er det mye som tyder på at de unges evne til å være kritiske, både til hva de legger ut selv på nettet, og til hva de finner der, desverre ikke er like utviklet. Som ansatte i en dannelsesinstitusjon blir det derfor vår oppgave som lærere å bevisstgjøre og utdanne våre elever i nettopp dette, og dermed håpe på at dagens overvåkingssamfunn i framtiden kan ses på som noe positivt i stedet for noe negativt. Positivt fordi en fornuftig forvaltning av informasjonsstrømmen kan faktisk gjøre oss tryggere i samfunnet og at vi kan få et mer gjennomsiktig demokrati.
Oppsummering:
Vi har fått mange gode og interessante kommentarer på innlegget vårt, noe som har gjort dette til en fruktbar prosess.
Mens vi har argumentert for at sosialiseringen i skolen skal gi elevene den mediedannelsen det kreves å ha i dagens informasjon- og overvåkelsessamfunn, har noen av dem som har kommentert våre innlegg (Paula og Linda) foreslått konkret hva innholdet i denne prosessen bør være. De har foreslått å fokusere på verdier, inneforstått at etikk bør ha den samme statusen på nettet som ellers i samfunnet. Det er interessant å se hvordan vi, som hadde et relativt snevert perspektiv i forhold datalagring og overvåking, fikk gjennom kommentarene innspill som styrket vår konklusjon.
Diskusjonen på gruppa foregikk primært på Wikispaces og litt på E-mail. Opplegget slik vi gjennomførte det kan lett overføres til egen undervisningspraksis, hvor hensikten vil være å lære elevene våre bedre nettvett. Bare det å jobbe i et åpent forum gir oss en følelse av et blikk over skuldra. Det kunne være interessant å la elevene opprette sitt eget diskusjonsforum på nettet, hvor de nettopp tar opp temaet nettvett. Forhåpentligvis vil det sannsynligvis virke like opplysende og bevisstgjørende på dem som det har gjort på oss.
Hege og Anders: Nå har jeg levert dette på fronter. Er det noe dere vil endre, så er det bare å gjøre det, og poste det en gang til. Mappen er åpen til kl 23.59. Jeg setter meg snart på toget, så er ikke tilgjengelig mer i dag:-) Guri