Marit A. F. Brandsnes
Edvard Mølmen d.y.
Vemund Hagen
Gruppe 17's hovedinnlegg
Vi tok utgangspunkt i filmen "Fotoalbumet" på dubestemmer.no.
Her ser vi en jente som er i ferd med å legge ut festbilder på nett, så hører hun en lyd fra loftet. Hun går opp og finner bestemors fotoalbum med bilder fra en tilsvarende fest i bestemors ungdom. Forskjellen er at disse bildene ikke er tilgjengelige utenfor albumets permer.
Aktivitetet som blir lagt ut på eks. facebook av drikking, slåssing eller nakenhet er egentlig ikke noe nytt. Ungdomskulturen har trolig ikke blitt noe verre, men nye tider med ny teknologi og økonomiske velstand har gjort dette mulig å publisere det for "hele verden". Det dette koker ned til er mangel av vanlig folkeskikk som er overført til nettet. Dårlig folkeskikk får større konsekvenser i dag enn det gjorde før nettkulturen gjennombrudd. Fotografiet er ekstremt tilgjengelig og koster nesten ingenting uansett hvor mye bilder en tar. Fotografier er blitt en så integrert del av barn/unges kultur at de knapt kan forestille seg en fest uten et kamera.
En skal ikke se bort i fra at det i visse miljøer også er status å få "fæle" bilde av seg på nett, bilder som verifiserer at personen har vært på fest og viser hvor vill og full man har vært. I Imsen (2005, s.123) sier Don Tapscott (1998) ".. at for nettgenerasjonen er datamaskinen og dens kobling mot nettet et personlig overlevelsesredskap. Det blir en naturlig forlengelse av selvet, et medium som vil følge dem hele livet, og som de realiserer mye av seg selv gjennom."
Slik bruker unge nettet til å omskape selvbildet sitt for å få oppmerksomhet og reaksjoner fra andre. Den som ikke blir sett på nett, er ingen lenger.
Foreldre må også ta ansvar og lære opp barna i normal, god folkeskikk. Det handler dermed i mindre grad om å lage egne regler for hvordan en skal bruke nettet, men mer om å lære seg å oppføre seg normalt på nett også. Det er samtidig slik at alle er bevisst på at kameraer og mobiler fins overalt og hvis det er noen som tar bilder er det kanskje ikke så lurt å være festens fulleste person. Men samtidig skal andre respektere andre og ikke drive å ta bilder av folk som tydelig ikke kan ta til motmæle. Det skal være mulig og være seg selv uten å være redd for at andre skal utnytte og legge ut bilder eller fortelle og spre rykter om deg.
Det som kan tolkes i casene/filmene på dubestemmer.no er at du kan være pøbel, drikke og være så jævlig du bare kan så lenge omverdenen slipper å se det. Det kan virke som en dobbelmoralsk beskjed her. Gjør hva du vil, men skjul sporene dine godt. Det er klart at det en gjør som 16-åring kan få konsekvenser for en i 25-års alderen når en skal søke jobb og de eneste nett-referansene av en er fyll og nakenhet.
Uvettig bruk av internett og nye medier kan selvsagt være et stort problem, men neppe større en dårlig skikk og bruk ellers i samfunnet. Å tro at bedrevitende holdningskampanjer skal løse alle problemer er i beste fall en vakker drøm.
Digital kompetanse, mediekompetanse eller folkeskikk?
Digital kompetanse er etter kunnskapsløftets innføring beskrevet som en av de fem basisferdighetene i alle læreplaner og på alle trinn. Digital kompetanse innebærer ikke bare kompetanse i bruken av de digitale verktøyene, men også en mediekompetanse som bl.a. omfatter "folkeskikk for mediebruk" - utvikling av en etisk bevissthet. Blant de som påpeker dette er Brit Svoen (HiL): "De nye medienes økende betydning som kommunikasjons- og representasjonsmedier - som mediterende artefakter - i et stadig mer komplekst og åpent samfunn stiller naturlig nok store krav til kompetanse" (Svoen i Nygren & Thuen, 2008 s. 105).
Hvem har ansvaret for utviklingen av denne mediekompetansen?
Foreldre er nødt for å ta sin del. Foreldre skal oppdra sine barn til å bli ansvars- og samvittighetsfulle medmennesker. Skolen må bidra til at elevene utvikler en sunn, kritisk holdning til medienes innhold og funksjon (Imsen, 2005 s. 125).
Læreren må derfor ta ansvaret for å formidle de farer og muligheter nettet gir. Denne bevisstgjøringen og holdningsskapningen bør skje før elevene når videregående og de mer pikante situasjonene kan oppstå. Når elevene kommer på videregående nivå er det for seint å begynne å lære elevene mediekompetanse, fordi de har kommet i en alder der deres handlinger (sex, nakenhet, fyll osv.) kan få svært negative konsekvenser om de blir publisert via informasjonsteknologi.
Som med folkeskikk så er dette noe som bør være med i hele oppveksten fra barnehage til videregående opplæring. Holdningskampanjene kan være med på å fokusere på problemstillingene i en kortere periode, men folkeskikk og mediekompetanse må ikke glemmes i den daglige skolehverdagen.
Kilder:
Imsen, Gunn (2005): Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo.
Svoen, Brit (2008): Den nye mediekompetansen: De unge og deltagerkulturen, i: Pär Nygren & Harald Thuen (red.): Barn og unges kompetanseutvikling, Universitetsforlaget, Oslo.
dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/
Edvard Mølmen d.y.
Vemund Hagen
Gruppe 17's hovedinnlegg
Vi tok utgangspunkt i filmen "Fotoalbumet" på dubestemmer.no.
Her ser vi en jente som er i ferd med å legge ut festbilder på nett, så hører hun en lyd fra loftet. Hun går opp og finner bestemors fotoalbum med bilder fra en tilsvarende fest i bestemors ungdom. Forskjellen er at disse bildene ikke er tilgjengelige utenfor albumets permer.
Aktivitetet som blir lagt ut på eks. facebook av drikking, slåssing eller nakenhet er egentlig ikke noe nytt. Ungdomskulturen har trolig ikke blitt noe verre, men nye tider med ny teknologi og økonomiske velstand har gjort dette mulig å publisere det for "hele verden". Det dette koker ned til er mangel av vanlig folkeskikk som er overført til nettet. Dårlig folkeskikk får større konsekvenser i dag enn det gjorde før nettkulturen gjennombrudd. Fotografiet er ekstremt tilgjengelig og koster nesten ingenting uansett hvor mye bilder en tar. Fotografier er blitt en så integrert del av barn/unges kultur at de knapt kan forestille seg en fest uten et kamera.
En skal ikke se bort i fra at det i visse miljøer også er status å få "fæle" bilde av seg på nett, bilder som verifiserer at personen har vært på fest og viser hvor vill og full man har vært. I Imsen (2005, s.123) sier Don Tapscott (1998) ".. at for nettgenerasjonen er datamaskinen og dens kobling mot nettet et personlig overlevelsesredskap. Det blir en naturlig forlengelse av selvet, et medium som vil følge dem hele livet, og som de realiserer mye av seg selv gjennom."
Slik bruker unge nettet til å omskape selvbildet sitt for å få oppmerksomhet og reaksjoner fra andre. Den som ikke blir sett på nett, er ingen lenger.
Foreldre må også ta ansvar og lære opp barna i normal, god folkeskikk. Det handler dermed i mindre grad om å lage egne regler for hvordan en skal bruke nettet, men mer om å lære seg å oppføre seg normalt på nett også. Det er samtidig slik at alle er bevisst på at kameraer og mobiler fins overalt og hvis det er noen som tar bilder er det kanskje ikke så lurt å være festens fulleste person. Men samtidig skal andre respektere andre og ikke drive å ta bilder av folk som tydelig ikke kan ta til motmæle. Det skal være mulig og være seg selv uten å være redd for at andre skal utnytte og legge ut bilder eller fortelle og spre rykter om deg.
Det som kan tolkes i casene/filmene på dubestemmer.no er at du kan være pøbel, drikke og være så jævlig du bare kan så lenge omverdenen slipper å se det. Det kan virke som en dobbelmoralsk beskjed her. Gjør hva du vil, men skjul sporene dine godt. Det er klart at det en gjør som 16-åring kan få konsekvenser for en i 25-års alderen når en skal søke jobb og de eneste nett-referansene av en er fyll og nakenhet.
Uvettig bruk av internett og nye medier kan selvsagt være et stort problem, men neppe større en dårlig skikk og bruk ellers i samfunnet. Å tro at bedrevitende holdningskampanjer skal løse alle problemer er i beste fall en vakker drøm.
Kilder:
Imsen, Gunn (2005): Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo.
dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/
Sluttinnlegg
Digital kompetanse, mediekompetanse eller folkeskikk?
Digital kompetanse er etter kunnskapsløftets innføring beskrevet som en av de fem basisferdighetene i alle læreplaner og på alle trinn. Digital kompetanse innebærer ikke bare kompetanse i bruken av de digitale verktøyene, men også en mediekompetanse som bl.a. omfatter "folkeskikk for mediebruk" - utvikling av en etisk bevissthet. Blant de som påpeker dette er Brit Svoen (HiL): "De nye medienes økende betydning som kommunikasjons- og representasjonsmedier - som mediterende artefakter - i et stadig mer komplekst og åpent samfunn stiller naturlig nok store krav til kompetanse" (Svoen i Nygren & Thuen, 2008 s. 105).
Hvem har ansvaret for utviklingen av denne mediekompetansen?
Foreldre er nødt for å ta sin del. Foreldre skal oppdra sine barn til å bli ansvars- og samvittighetsfulle medmennesker. Skolen må bidra til at elevene utvikler en sunn, kritisk holdning til medienes innhold og funksjon (Imsen, 2005 s. 125).
Læreren må derfor ta ansvaret for å formidle de farer og muligheter nettet gir. Denne bevisstgjøringen og holdningsskapningen bør skje før elevene når videregående og de mer pikante situasjonene kan oppstå. Når elevene kommer på videregående nivå er det for seint å begynne å lære elevene mediekompetanse, fordi de har kommet i en alder der deres handlinger (sex, nakenhet, fyll osv.) kan få svært negative konsekvenser om de blir publisert via informasjonsteknologi.
Som med folkeskikk så er dette noe som bør være med i hele oppveksten fra barnehage til videregående opplæring. Holdningskampanjene kan være med på å fokusere på problemstillingene i en kortere periode, men folkeskikk og mediekompetanse må ikke glemmes i den daglige skolehverdagen.
Kilder:
Imsen, Gunn (2005): Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo.
Svoen, Brit (2008): Den nye mediekompetansen: De unge og deltagerkulturen, i: Pär Nygren & Harald Thuen (red.): Barn og unges kompetanseutvikling, Universitetsforlaget, Oslo.
dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/