Videoen "Familiealbum" på www.dubestemmer.no viser bruk av mobil og internett som et ledd i sosialisering (Imsen) samtidig som den får godt frem de langtrekkende konsekvensene av impulsive handlinger gjort i den private sfære, når de inkluderes i vår digitale hverdag. Internett glemmer ikke og det er så å si umulig å få fjernet det som er lagt ut. Er det alt vi vil ha hengende ved oss i fremtiden? Hvilket inntrykk kan det skape av oss? Hvilke følger kan det få? Hva kan vi gjøre?
Videoen er en tankevekker om man tar inn over seg at uskyldige eller oppkonstruerte snapshot kan forfølge oss i lang tid og bidra til å gi andre et feilaktig inntrykk. Private bilder tatt i en sosial sammenheng kan (kanskje) være uskyldig moro i en engere krets. Legges slike bilder ut på nettet blottlegger man personene på bildene og gjør dem sårbare. Er det så sikkert at foreldre forstår at de oppkonstruerte festbildene ikke gjenspeiler virkeligheten? Var det virkelig slik jeg så ut på den festen jeg ikke husker så mye av? Hva vil kjæresten min tro når han får se dette? Man åpner også for muligheten av at bildene kan bli manipulert og misbrukt av andre. I tillegg til å skape uro og bekymring blant de nærmeste kan en slik distribuering av personlige bilder skape følelsesmessige problemer. Hvem har sett dette og hva tror de om meg nå? Usikkerhet og dårlig selvfølelse er ikke gode byggesteiner for utviklingen av ens personlighet, følelsesmessige påkjenninger kan gi sår som tar lang tid å hele.
I det lengre løp kan (ofte uautoriserte) bilder på nettet være til stor ulempe for videre skolegang/studier, i jobbsammenheng og i nye sosiale settinger. Få bryr seg om at det faktisk også er en ulovlig handling. Er det så nøye da... Men man går ikke gjennom livet uten stadig å bli evaluert og vurdert. Er det slike personer vi ønsker oss her på denne skolen? Vil vi ha noe med denne personen inn i vår vennekrets? Hva kan vi vente oss av en slik person her i vårt fellesskap? Kan denne personen komme til å skape miskreditt av vårt firma?
Et ordtak sier; vi er vår egen lykkes smed. Det er høyst relevant i forhold til bruk av digitale medier. Man har et valg. Holdningsskapende arbeid i forhold til nettvett er viktig, og her må både skole og hjem være på banen. Barn og unge har mange sosialiseringsarenaer og dagens skole bidrar sterkt i sekundærsosialiseringen og har et klart påvirkningsansvar. Ungdom er i stadig større grad globalt orientert og det krever at man som lærer bidrar til at elevene klarer å fungere i ulike sammenhenger samtidig som de må lære seg å kunne sette grenser. Lykkes man med dette får ungdommene trygghet, tro på seg selv og en positiv identitet. Lærerens rolle er opplagt, men hva skjer når elevene er hjemme alene? Hvordan kan foreldrene sikre seg at deres barn vet, og handler for sitt eget beste? Stikkordet er tid. Kan man kreve at foreldre bruker mer tid sammen med barna sine for bedre å ruste dem til å møte livets realiteter? Tid er penger sier folk. I våre dager er mange mer opptatt av å realisere seg selv, kreve mindre skatt og høyere lønn, mens de har lite fokus på immaterielle verdier eller egne barns nettliv ( de sitter da bare på rommet sitt og chatter med venner...) Det er også et valg, - men er det et godt valg? Du bestemmer!
OPPSUMMERING (under bearbeiding)
Vi har her et tema som engasjerer og provoserer. Det er bra! TTT (Ting tar tid) sier Esther, og ingenting er vel viktigere enn den tiden vi har med barn. Hjemmet har i første omgang ansvaret for barna, skolen skal opptre som foreldrenes forlengede arm. Er det ikke så? Det vil jo si at vi som lærere kan bidra til å gi barna en nettdannelse samtidig som de skal utvikle seg til "gangs menneske". Om de utleverer seg selv eller andre, være seg på nettet, mobilen eller på andre måter så er det ikke akseptabelt og skal ikke tolereres.
For at lærere skal kunne virke troverdige i sine holdninger ift nettbruk bør de også kunne beherske det. Dette innebærer at skolen må ta ansvar for å lære opp sine ansatte. Tid, som en ressurs, kan vel også her være et problem, og man bør derfor vurdere om nettvett bør bli en del av læreplanen. Som en del av læreplanen åpner det for læring, både for lærere og elever i en tilmålt periode.
I diskusjonene påpekes også behovene for formidling og samarbeid. Nettvett bør inngå som en naturlig del av samtalene med elevene og foreldrene, i klassene og på foreldremøter. Vet elevene, foreldrene og vi som lærere hva som er lovlig? Et samarbeid med politiet kan belyse ting som at det slett ikke er fritt fram å mobbe folk på Internett.
Referanse Gruppe 18:
Vidar Jensvold: VJensv
Esther H. Slagsvold: heavymetal
Vivian G. Teisner: viviangt
Videoen "Familiealbum" på www.dubestemmer.no viser bruk av mobil og internett som et ledd i sosialisering (Imsen) samtidig som den får godt frem de langtrekkende konsekvensene av impulsive handlinger gjort i den private sfære, når de inkluderes i vår digitale hverdag. Internett glemmer ikke og det er så å si umulig å få fjernet det som er lagt ut. Er det alt vi vil ha hengende ved oss i fremtiden? Hvilket inntrykk kan det skape av oss? Hvilke følger kan det få? Hva kan vi gjøre?
Videoen er en tankevekker om man tar inn over seg at uskyldige eller oppkonstruerte snapshot kan forfølge oss i lang tid og bidra til å gi andre et feilaktig inntrykk. Private bilder tatt i en sosial sammenheng kan (kanskje) være uskyldig moro i en engere krets. Legges slike bilder ut på nettet blottlegger man personene på bildene og gjør dem sårbare. Er det så sikkert at foreldre forstår at de oppkonstruerte festbildene ikke gjenspeiler virkeligheten? Var det virkelig slik jeg så ut på den festen jeg ikke husker så mye av? Hva vil kjæresten min tro når han får se dette? Man åpner også for muligheten av at bildene kan bli manipulert og misbrukt av andre. I tillegg til å skape uro og bekymring blant de nærmeste kan en slik distribuering av personlige bilder skape følelsesmessige problemer. Hvem har sett dette og hva tror de om meg nå? Usikkerhet og dårlig selvfølelse er ikke gode byggesteiner for utviklingen av ens personlighet, følelsesmessige påkjenninger kan gi sår som tar lang tid å hele.
I det lengre løp kan (ofte uautoriserte) bilder på nettet være til stor ulempe for videre skolegang/studier, i jobbsammenheng og i nye sosiale settinger. Få bryr seg om at det faktisk også er en ulovlig handling. Er det så nøye da... Men man går ikke gjennom livet uten stadig å bli evaluert og vurdert. Er det slike personer vi ønsker oss her på denne skolen? Vil vi ha noe med denne personen inn i vår vennekrets? Hva kan vi vente oss av en slik person her i vårt fellesskap? Kan denne personen komme til å skape miskreditt av vårt firma?
Et ordtak sier; vi er vår egen lykkes smed. Det er høyst relevant i forhold til bruk av digitale medier. Man har et valg. Holdningsskapende arbeid i forhold til nettvett er viktig, og her må både skole og hjem være på banen. Barn og unge har mange sosialiseringsarenaer og dagens skole bidrar sterkt i sekundærsosialiseringen og har et klart påvirkningsansvar. Ungdom er i stadig større grad globalt orientert og det krever at man som lærer bidrar til at elevene klarer å fungere i ulike sammenhenger samtidig som de må lære seg å kunne sette grenser. Lykkes man med dette får ungdommene trygghet, tro på seg selv og en positiv identitet. Lærerens rolle er opplagt, men hva skjer når elevene er hjemme alene? Hvordan kan foreldrene sikre seg at deres barn vet, og handler for sitt eget beste? Stikkordet er tid. Kan man kreve at foreldre bruker mer tid sammen med barna sine for bedre å ruste dem til å møte livets realiteter? Tid er penger sier folk. I våre dager er mange mer opptatt av å realisere seg selv, kreve mindre skatt og høyere lønn, mens de har lite fokus på immaterielle verdier eller egne barns nettliv ( de sitter da bare på rommet sitt og chatter med venner...) Det er også et valg, - men er det et godt valg? Du bestemmer!
OPPSUMMERING (under bearbeiding)
Vi har her et tema som engasjerer og provoserer. Det er bra! TTT (Ting tar tid) sier Esther, og ingenting er vel viktigere enn den tiden vi har med barn. Hjemmet har i første omgang ansvaret for barna, skolen skal opptre som foreldrenes forlengede arm. Er det ikke så? Det vil jo si at vi som lærere kan bidra til å gi barna en nettdannelse samtidig som de skal utvikle seg til "gangs menneske". Om de utleverer seg selv eller andre, være seg på nettet, mobilen eller på andre måter så er det ikke akseptabelt og skal ikke tolereres.
For at lærere skal kunne virke troverdige i sine holdninger ift nettbruk bør de også kunne beherske det. Dette innebærer at skolen må ta ansvar for å lære opp sine ansatte. Tid, som en ressurs, kan vel også her være et problem, og man bør derfor vurdere om nettvett bør bli en del av læreplanen. Som en del av læreplanen åpner det for læring, både for lærere og elever i en tilmålt periode.
I diskusjonene påpekes også behovene for formidling og samarbeid. Nettvett bør inngå som en naturlig del av samtalene med elevene og foreldrene, i klassene og på foreldremøter. Vet elevene, foreldrene og vi som lærere hva som er lovlig? Et samarbeid med politiet kan belyse ting som at det slett ikke er fritt fram å mobbe folk på Internett.
Referanse Gruppe 18:
Vidar Jensvold: VJensv
Esther H. Slagsvold: heavymetal
Vivian G. Teisner: viviangt
Kilder:
http://www.dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/
Imsen,G.(2005). Elevens verden: en innføring i pedagogisk psykologi. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5.
Forelesning 17. aug. 2009: Sosialisering, Hanne Mikalsen