Til dette innlegget har vi tatt utgangspunkt i nettsiden www.dubestemmer.no, hvor vi konsentrerer oss om følgende artikler: "Falsk identitet", "Falsk avsender" og "Misbruk av opplysninger".
Hvor mange av oss har vel ikke benyttet muligheten til å låne legitimasjon av venn(inne), bror eller søster for å komme inn på disco, kjøpe øl etc? Dersom man skal se på oss i gruppe 3 som representativt utvalg for årets PPU-studenter, så viser det seg at 3/4 av fremtidens lærere har gjort seg skyldig i identitetstyveri (av den uskyldige sorten). Bruk av falsk identitet spenner helt fra ”uskyldig” lån av ID for å komme inn på utested, til at man helt og holdent tar over en annens identitet hvor man ved hjelp av personnummer kan opprette bankkonto, få kredittkort, opprette mobilabonnement, etc. Disse formene for bruk av falsk identitet er ulovlige og straffbare.
Det er ikke mange opplysningene som skal til for å finne ut mye om en person. Navn kan ofte være nok til å finne telefonnummer, bosted og til og med farge på huset. Det er lett å være naiv. Det er skremmende å se på hvordan mange, både unge og eldre, i dag uhemmet legger ut informasjon og bilder av seg selv på nettet, eksvis Facebook. Så snart det er lagt ut kan du aldri få fjernet det igjen, og det er mange som kan ta kopier og bruke dette i uhederlige hensikter. Er det allment kjent hvor lett det er å "finne noen" på nettet, og hvor lett det er å misbruke informasjon som personnummer eller manipulere bilder? Plutselig kan ditt ansikt være limt inn på en pornoside eller noen har skaffet seg et kredittkort i ditt navn.
Et annet aspekt er folk som benytter falske profiler i chattefora etc. Dette er kanskje noe ungdommen i dag er godt kjent med? Det er veldig ubehagelig å være usikker på om den du snakker med på nett virkelig er den han/hun utgir seg for å være. Hva kan vi gjøre for å stoppe dette, eller for lett å avsløre at det dreier seg om en falsk identitet?
I dagens samfunn har utviklingen vært enorm, og det vi gjorde da vi var unge kan sees som bagateller i forhold til hva som er mulig å få til med de rette personopplysningene med dagens teknologi. De aller fleste unge bruker nettet i større eller mindre grad, og man deler gjerne dette i tre typer bruk; nyttebruk, underholdning og kommunikasjon (Imsen, s. 113). Det er ønskelig at elever skal lære seg å benytte nettet for å tilegne seg eller spre kunnskap, men vi vet jo at unge gjerne utforsker litt videre på egen hånd. For lærere og foreldre er det en vanskelig oppgave å holde orden på hvor barna befinner seg på nettet, så man finner det hensiktsmessig å lære barna litt nettvett. Er barna virkelig klar over konsekvensene av deres handlinger? Er det skolen og samfunnet rundt skolen sin plikt å lære barn og unge en sunn men kritisk holdning til nettsamfunnet?
Falsk identitet
Til dette innlegget har vi tatt utgangspunkt i nettsiden www.dubestemmer.no, hvor vi konsentrerer oss om følgende artikler: "Falsk identitet", "Falsk avsender" og "Misbruk av opplysninger".
Hvor mange av oss har vel ikke benyttet muligheten til å låne legitimasjon av venn(inne), bror eller søster for å komme inn på disco, kjøpe øl etc? Dersom man skal se på oss i gruppe 3 som representativt utvalg for årets PPU-studenter, så viser det seg at 3/4 av fremtidens lærere har gjort seg skyldig i identitetstyveri (av den uskyldige sorten). Bruk av falsk identitet spenner helt fra ”uskyldig” lån av ID for å komme inn på utested, til at man helt og holdent tar over en annens identitet hvor man ved hjelp av personnummer kan opprette bankkonto, få kredittkort, opprette mobilabonnement, etc. Disse formene for bruk av falsk identitet er ulovlige og straffbare.
Det er ikke mange opplysningene som skal til for å finne ut mye om en person. Navn kan ofte være nok til å finne telefonnummer, bosted og til og med farge på huset. Det er lett å være naiv. Det er skremmende å se på hvordan mange, både unge og eldre, i dag uhemmet legger ut informasjon og bilder av seg selv på nettet, eksvis Facebook. Så snart det er lagt ut kan du aldri få fjernet det igjen, og det er mange som kan ta kopier og bruke dette i uhederlige hensikter. Er det allment kjent hvor lett det er å "finne noen" på nettet, og hvor lett det er å misbruke informasjon som personnummer eller manipulere bilder? Plutselig kan ditt ansikt være limt inn på en pornoside eller noen har skaffet seg et kredittkort i ditt navn.
Et annet aspekt er folk som benytter falske profiler i chattefora etc. Dette er kanskje noe ungdommen i dag er godt kjent med? Det er veldig ubehagelig å være usikker på om den du snakker med på nett virkelig er den han/hun utgir seg for å være. Hva kan vi gjøre for å stoppe dette, eller for lett å avsløre at det dreier seg om en falsk identitet?
I dagens samfunn har utviklingen vært enorm, og det vi gjorde da vi var unge kan sees som bagateller i forhold til hva som er mulig å få til med de rette personopplysningene med dagens teknologi. De aller fleste unge bruker nettet i større eller mindre grad, og man deler gjerne dette i tre typer bruk; nyttebruk, underholdning og kommunikasjon (Imsen, s. 113). Det er ønskelig at elever skal lære seg å benytte nettet for å tilegne seg eller spre kunnskap, men vi vet jo at unge gjerne utforsker litt videre på egen hånd. For lærere og foreldre er det en vanskelig oppgave å holde orden på hvor barna befinner seg på nettet, så man finner det hensiktsmessig å lære barna litt nettvett. Er barna virkelig klar over konsekvensene av deres handlinger? Er det skolen og samfunnet rundt skolen sin plikt å lære barn og unge en sunn men kritisk holdning til nettsamfunnet?