I dagens samfunn er det ikke uvanelig at vi blir overvåket. Overvåkingskameraer benyttes i økende grad for å kontrollere vår aktivitet. Tanken bak overvåkingen er å skape et tryggere nærmiljø, men etiske dilemmaer følger i kjølevannet.
La oss først se på de positive effektene av overvåkingskameraer i samfunnet. Et overvåkingskamera kan helt klart skape et tryggere samfunn. Folk flest vil føle seg tryggere, mens kriminelle blir skremt fra å begå ugjerninger. I tillegg til å virke avskrekkende kan man gripe inn i det den eventuelle kriminelle handlingen utføres. Bildene fra kameraene kan også benyttes som bevismateriale for å hjelpe politiet i deres etterforskning.
Det er altså ingen tvil om at overvåkingskameraer har en funksjon. De kan skape et tryggere samfunn og det er ikke rart at mange samtykker i bruken av dem.
På den annen side er bruken av overvåkingskameraer ikke uproblematisk. Man kan lett tenke seg at den innhentete informasjonen kan missbrukes. Vi ser for oss følgende scenariet: Et ungt par står i skolegården, etter skoletid. De er ikke klar over at de blir overvåket og oppfører seg deretter. Vi kan selv tenke oss hvor traumatiske det vil være, dersom opptaket havner i gale hender.
Som nevnt ovenfor kan overvåkingskameraer forebygge kriminalitet. På den annen side kan det også skape situasjoner der folk blir urettferdig behandlet. Personen som ser opptakene kan feiltolke situasjonen og handle på bakgrunn av fordommer. La oss illustrere med følgende eksempel: En gruppe tenåringer henger på et kjøpesenter. De blir fanget opp av senteres overvåkingskameraer. Til tross for at de ikke har foretatt noe kriminelt, blir de bortvist fra kjøpesenteret. Vi ser altså at fordommer i kombinasjon med overvåking lett kan føre til urettferdig behandling.
Overvåkingskameraer har nok kommet for å bli. De positive effektene kan ikke ses borti fra, men det fremstår som en lettvint løsning. Kameraer kan ikke erstatte mennesker og det vi ønsker oss er mer politi, ”nattravner” og sosialarbeidere. Forebyggende arbeid gjøres best mennesker i mellom.
Gruppe 6.
Overvåkningssamfunnet.
I dagens samfunn er det ikke uvanelig at vi blir overvåket. Overvåkingskameraer benyttes i økende grad for å kontrollere vår aktivitet. Tanken bak overvåkingen er å skape et tryggere nærmiljø, men etiske dilemmaer følger i kjølevannet.
La oss først se på de positive effektene av overvåkingskameraer i samfunnet. Et overvåkingskamera kan helt klart skape et tryggere samfunn. Folk flest vil føle seg tryggere, mens kriminelle blir skremt fra å begå ugjerninger. I tillegg til å virke avskrekkende kan man gripe inn i det den eventuelle kriminelle handlingen utføres. Bildene fra kameraene kan også benyttes som bevismateriale for å hjelpe politiet i deres etterforskning.
Det er altså ingen tvil om at overvåkingskameraer har en funksjon. De kan skape et tryggere samfunn og det er ikke rart at mange samtykker i bruken av dem.
På den annen side er bruken av overvåkingskameraer ikke uproblematisk. Man kan lett tenke seg at den innhentete informasjonen kan missbrukes. Vi ser for oss følgende scenariet: Et ungt par står i skolegården, etter skoletid. De er ikke klar over at de blir overvåket og oppfører seg deretter. Vi kan selv tenke oss hvor traumatiske det vil være, dersom opptaket havner i gale hender.
Som nevnt ovenfor kan overvåkingskameraer forebygge kriminalitet. På den annen side kan det også skape situasjoner der folk blir urettferdig behandlet. Personen som ser opptakene kan feiltolke situasjonen og handle på bakgrunn av fordommer. La oss illustrere med følgende eksempel: En gruppe tenåringer henger på et kjøpesenter. De blir fanget opp av senteres overvåkingskameraer. Til tross for at de ikke har foretatt noe kriminelt, blir de bortvist fra kjøpesenteret. Vi ser altså at fordommer i kombinasjon med overvåking lett kan føre til urettferdig behandling.
Overvåkingskameraer har nok kommet for å bli. De positive effektene kan ikke ses borti fra, men det fremstår som en lettvint løsning. Kameraer kan ikke erstatte mennesker og det vi ønsker oss er mer politi, ”nattravner” og sosialarbeidere. Forebyggende arbeid gjøres best mennesker i mellom.