Diskusjon med utgangspunkt i videoen med kontaktlærer/konferansetime
Problemstilling: Hvilke etiske problemer må en lærer forholde seg til å bruke internett for å bli kjent med/finne informasjon om elever?
En lærer bør forholde seg til informasjon om elevene på nett på en varsom måte i tråd med personvernloven og til dels vær varsom-plakaten. Læreren har et visst ansvar hvis han/hun tilfeldig kommer over informasjon som berører/omhandler eleven i særlig grad, men læreren bør ikke aktivt oppsøke eller etterforske elevene og deres nettliv selv om muligheten er der. Dette fordi det raskt vil kunne oppfattes som et tillitsbrudd fra elevens side, og ikke vil stimulere til økt relasjonsbygging eller læringsutbytte. Unntak fra denne type "nettetterforskning" og informasjonssøk må være i situasjoner der elever mobbes, trusler forekommer mot elever, ansatte eller skolen som helhet slik som feks. bombetrusler eller fare skolemassaker.
I denne forbindelse kan det være fornuftig å stille seg åpen til elevenes ønske om å være venn på facebook eller andre nettfora?
Hvordan skal læreren forholde seg til det å være kamerat/venn med medelevene i forhold til det å samtidig skulle være en rollefigur/autoritetsperson?
Videre ser vi på foreldrenes ansvar i forhold til å følge opp sitt barn i forhold til bruk av nett, bevisstgjøre barn i forhold til mediebruk generelt, og spesielt deltakelse i nettsamfunn. "Massemedier finnes over alt" sier Imsen i kapittel 5, det er en naturlig del av barn og unges hverdag. Dette er i seg selv en utfordring som både foreldre og skole har ansvar for at barn og unge får veiledning i å være en del av. De unge må beskyttes mot seg selv i den forstand at de ikke har lært å stille de kritiske spørsmålene. På samme tid ser vi også at dette er de unges naturlige kommunikasjonsarena, akseptert og kjærkommen måte å dele med venner og kjente både ord, lyd og bilde.
Sluttinnlegg
Oppsummerende kommentarer på bakgrunn av diskusjon.
Diskusjonen gir i hovedtrekk et speilbilde av pensumlitteraturen og samfunnsdebatten rundt tematikken barn/unges bruk og misbruk av elektroniske nettsamfunn. Det trekkes frem nøkkelord som tillitsforhold, relasjonsbygging, samhandling og kommunikasjon mellom hjem og skole. Det hevdes fra flere hold at som lærer bør en holde en viss avstand til elevenes privatliv, dette for å opprettholde et godt tillitsforhold mellom lærer og elev. Tillitsforholdet er mer viktig enn å tilfredsstille egen nysgjerrighet. Om det ikke finnes mistanker om noen form for mobbing, trakassering el. kan det ikke være faglig forsvarlig verken å google eller kikke sine elever over skulderen for å finne ut hva deres privatliv består i. Lærerens rolle er først og fremst i å formidle kunnskap og skape en god læringsmiljø for elevene, ikke å snuse i elevens privatliv.
Skolens hovedfokus bør være å legge til rette for konsentrasjon om læring og samhandling, og her bidra til elevenes mediedannelse(1) (Imsen 125:2005), slik Kunnskapsløftet klart pålegger oss å gjøre. Dette kan gjøres på mange måter, og diskusjonen viser klart at man ikke bør være nettvenner med sine elever, privat. Det er flere eksempler på gode og lukkede nettverk(2) som er lagt opp fra skolens side, med faglig forankring og etiske retningslinjer. I seg selv tilsynelatende fornuftig måte å lære praktisk og etisk bruk av elektroniske nettverk, som vi vet at de unge bruker mye av sin tid på.
Hjemme er det foreldrene som må ta ansvar for sine barn, også som aktive nettbrukere, skolen skal være veiledere. Den eneste måten vi kan møte ny teknologi på er å ta den i bruk, og å lære elevene å bruke mediene, men også å kunne vurdere innholdet av disse. Når man behersker et område og kjenner spillereglene vil de fleste av oss følge disse. Men, ingen regel uten unntak.
1. Mediedannelse: å kunne bruke mediene (Imsen, 125:2009)
2. Læringsplattformer som Fronter, It's learning osv
Problemstilling: Hvilke etiske problemer må en lærer forholde seg til å bruke internett for å bli kjent med/finne informasjon om elever?
En lærer bør forholde seg til informasjon om elevene på nett på en varsom måte i tråd med personvernloven og til dels vær varsom-plakaten. Læreren har et visst ansvar hvis han/hun tilfeldig kommer over informasjon som berører/omhandler eleven i særlig grad, men læreren bør ikke aktivt oppsøke eller etterforske elevene og deres nettliv selv om muligheten er der. Dette fordi det raskt vil kunne oppfattes som et tillitsbrudd fra elevens side, og ikke vil stimulere til økt relasjonsbygging eller læringsutbytte. Unntak fra denne type "nettetterforskning" og informasjonssøk må være i situasjoner der elever mobbes, trusler forekommer mot elever, ansatte eller skolen som helhet slik som feks. bombetrusler eller fare skolemassaker.
I denne forbindelse kan det være fornuftig å stille seg åpen til elevenes ønske om å være venn på facebook eller andre nettfora?
Hvordan skal læreren forholde seg til det å være kamerat/venn med medelevene i forhold til det å samtidig skulle være en rollefigur/autoritetsperson?
Videre ser vi på foreldrenes ansvar i forhold til å følge opp sitt barn i forhold til bruk av nett, bevisstgjøre barn i forhold til mediebruk generelt, og spesielt deltakelse i nettsamfunn. "Massemedier finnes over alt" sier Imsen i kapittel 5, det er en naturlig del av barn og unges hverdag. Dette er i seg selv en utfordring som både foreldre og skole har ansvar for at barn og unge får veiledning i å være en del av. De unge må beskyttes mot seg selv i den forstand at de ikke har lært å stille de kritiske spørsmålene. På samme tid ser vi også at dette er de unges naturlige kommunikasjonsarena, akseptert og kjærkommen måte å dele med venner og kjente både ord, lyd og bilde.
Sluttinnlegg
Oppsummerende kommentarer på bakgrunn av diskusjon.
Diskusjonen gir i hovedtrekk et speilbilde av pensumlitteraturen og samfunnsdebatten rundt tematikken barn/unges bruk og misbruk av elektroniske nettsamfunn. Det trekkes frem nøkkelord som tillitsforhold, relasjonsbygging, samhandling og kommunikasjon mellom hjem og skole. Det hevdes fra flere hold at som lærer bør en holde en viss avstand til elevenes privatliv, dette for å opprettholde et godt tillitsforhold mellom lærer og elev. Tillitsforholdet er mer viktig enn å tilfredsstille egen nysgjerrighet. Om det ikke finnes mistanker om noen form for mobbing, trakassering el. kan det ikke være faglig forsvarlig verken å google eller kikke sine elever over skulderen for å finne ut hva deres privatliv består i. Lærerens rolle er først og fremst i å formidle kunnskap og skape en god læringsmiljø for elevene, ikke å snuse i elevens privatliv.
Skolens hovedfokus bør være å legge til rette for konsentrasjon om læring og samhandling, og her bidra til elevenes mediedannelse(1) (Imsen 125:2005), slik Kunnskapsløftet klart pålegger oss å gjøre. Dette kan gjøres på mange måter, og diskusjonen viser klart at man ikke bør være nettvenner med sine elever, privat. Det er flere eksempler på gode og lukkede nettverk(2) som er lagt opp fra skolens side, med faglig forankring og etiske retningslinjer. I seg selv tilsynelatende fornuftig måte å lære praktisk og etisk bruk av elektroniske nettverk, som vi vet at de unge bruker mye av sin tid på.
Hjemme er det foreldrene som må ta ansvar for sine barn, også som aktive nettbrukere, skolen skal være veiledere. Den eneste måten vi kan møte ny teknologi på er å ta den i bruk, og å lære elevene å bruke mediene, men også å kunne vurdere innholdet av disse. Når man behersker et område og kjenner spillereglene vil de fleste av oss følge disse. Men, ingen regel uten unntak.
1. Mediedannelse: å kunne bruke mediene (Imsen, 125:2009)
2. Læringsplattformer som Fronter, It's learning osv