Recent Changes

Sluttinnlegg
Digital kompetanse, mediekompetanse eller folkeskikk?
ikke bare en kompetanse i en mediekompetanse eller populært sagt en slags folkeskikksom bl.a. omfatter "folkeskikk for mediebruk.mediebruk" - utvikling av en etisk bevissthet. Blant de krav til kompetansekompetanse" (Svoen 2008). Hvemi Nygren & Thuen, 2008 s. 105).
Hvem har ansvaret
Foreldre er nødt for å ta sin del. Foreldre skal oppdra sine barn til å bli ansvars- og samvittighetsfulle medmennesker. Skolen må bidra til at elevene utvikler en sunn, kritisk holdning til medienes innhold og funksjon (Imsen, 2005 s. 125).
lære elevene mediedannelse,mediekompetanse, fordi de folkeskikk og mediedannelsemediekompetanse må ikke
Kilder:
Imsen, Gunn (2005): Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo.
Svoen, Brit (2008): Den nye mediekompetansen: De unge og deltagerkulturen, i: Pär Nygren & Harald Thuen (red.): Barn og unges kompetanseutvikling, Universitetsforlaget, Oslo.
dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/

dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/
Sluttinnlegg
Mediedannelse, digital kompetanseDigital kompetanse, mediekompetanse eller folkeskikk? også en mediedannelsemediekompetanse eller populært sagt en slags for mediebruk. Blant de som påpeker dette er Brit Svoen (HiL): "De nye medienes økende betydning som kommunikasjons- og representasjonsmedier - som mediterende artefakter - i et stadig mer komplekst og åpent samfunn stiller naturlig nok store krav til kompetanse (Svoen 2008). Hvem har av denne mediedannelsen?mediekompetansen?
Foreldre er nødt for å ta sin del. Foreldre skal oppdra sine barn til å bli ansvars- og samvittighetsfulle medmennesker. Skolen må bidra til at elevene utvikler en sunn, kritisk holdning til medienes innhold og funksjon (Imsen, 2005 s. 125).
Læreren må derfor ta ansvaret for å formidle de farer og muligheter nettet gir. Denne bevisstgjøringen og holdningsskapningen bør skje før elevene når videregående og de mer pikante situasjonene kan oppstå. Når elevene kommer på videregående nivå er det for seint å begynne å lære elevene mediedannelse, fordi de har kommet i en alder der deres handlinger (sex, nakenhet, fyll osv.) kan få svært negative konsekvenser om de blir publisert via informasjonsteknologi.

Sluttinnlegg
Mediedannelse, digital kompetanse eller folkeskikk?
kunnskapsløftets innføring sattbeskrevet som en læreplaner og ipå alle trinn.
Foreldre er nødt for å ta sin del. Foreldre skal oppdra sine barn til å bli ansvars- og samvittighetsfulle medmennesker. Skolen må bidra til at elevene utvikler en sunn, kritisk holdning til medienes innhold og funksjon (Imsen, 2005 s. 125).
Læreren må derfor ta ansvaret for å formidle de farer og muligheter nettet gir. Denne bevisstgjøringen og holdningsskapningen bør skje før elevene når videregående og de mer pikante situasjonene kan oppstå. Når elevene kommer på videregående nivå er det for seint å begynne å lære elevene mediedannelse, fordi de har kommet i en alder der deres handlinger (sex, nakenhet, fyll osv.) kan få svært negative konsekvenser om de blir publisert via informasjonsteknologi.
barnehage til vgs.videregående opplæring. Holdningskampanjene kan fokusere på problemstillingenproblemstillingene i en
Kilder:
Imsen, Gunn (2005): Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo.

dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/
Sluttinnlegg
kompetanse eller folkeskikk. Digitalfolkeskikk?
Digital kompetanse er alle trinn. DigitalDigital kompetanse innebørerinnebærer ikke bare en mediedannelse eller en slags denne mediedannelsen? Foreldre
Foreldre er nødt innhold og funksjon.funksjon (Imsen, 2005 s. 125) Læreren125).
Læreren må derfor og holdningsskapningen måbør skje før kan oppstå. SomNår elevene kommer på videregående nivå er det for seint å begynne å lære elevene mediedannelse, fordi de har kommet i en alder der deres handlinger (sex, nakenhet, fyll osv.) kan få svært negative konsekvenser om de blir publisert via informasjonsteknologi.
Som med folkeskikk noe som måbør være med i hele oppveksten.oppveksten fra barnehage til vgs. Holdningskampanjene kan mediedannelse må være med hele veien. ikke glemmes i den daglige skolehverdagen.
Kilder:
Imsen, Gunn (2005): Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo.

dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/
Sluttinnlegg
Holdningskampanjene virker kanskje, eller kanskje ikke. Dette har vi strengt tatt få data på.
Det vi vet er at bruk av nettet som et digitalt medie kan defineres inn under begrepet digital kompetanse. Etter innføringen av kunnskapsløftet bleMediedannelse, digital kompetanse eller folkeskikk. Digital kompetanse er etter kunnskapsløftets innføring satt ned som den femte basisferdigheten av de fem basisferdighetene i alle læreplaner og i alle trinn. Det vil jo si at elevene skal få opplæring Digital kompetanse innebører ikke bare en kompetanse i bruken av de digitale verktøyene og lære segverktøyene, men også en mediedannelse en slags folkeskikk for mediebruk. Hvem har ansvaret for utviklingen av denne mediedannelsen? Foreldre er nødt for å bruke disse på lik linje med regning, skriving osv.
Er det ikke da naturligta sin del. Foreldre skal oppdra sine barn til å bli ansvars- og samvittighetsfulle medmennesker. Skolen må bidra til at dette blir lærerens jobb?elevene utvikler en sunn, kritisk holdning til medienes innhold og funksjon. (Imsen, 2005 s. 125) Læreren må derfor ta ansvaret ifor å formidle nettet gir. Kanskje kampanjene burde være rettet mot lærerne? Eller er det lærernes digitale kompetanse som bør settes under lupen? En bevisstgjøring på hva som kanDenne bevisstgjøringen og holdningsskapningen må skje før elevene når en 16-åring legger ut fyllebildervideregående og de mer pikante situasjonene kan oppstå. Som med folkeskikk så er kanskjedette noe som må være med i seneste laget. Eleven burde kjent til disse farene førhele oppveksten. Holdningskampanjene kan være med på å fokusere på problemstillingen blir aktuell.i en kortere periode, men folkeskikk og mediedannelse må være med hele veien.
Kilder:
Imsen, Gunn (2005): Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo.
dubestemmer.no - http://dubestemmer.no/no/Nedlasting/13-17_ar/Fotoalbumet/

NETTDISKUSJON - OPPSUMMERINGhtmldiff1Betenkeligheter ved barn og unges bruk av nettet. htmldiff2Det en rekke problemstillinger som gjør seg gjeldende i forhold til barn og unges bruk av nettet. Disse forholdene ser ut til å være en oppfattning om at brukerne ikke i særlig grad er ansvarlig for det innholdet man legger ut på nettet. Barn og unge har i dag en rekke digitale- og nettbaserte arenaer å forholde seg til i sammenheng med både skolen og fritiden. For en stor del brukes disse til positiv kommunikasjon og informasjonsutveksling de unge seg imellom. Eksempler på slike er: youtube, facebook, myspace, twitter, nettby, moodle, fronter. Mens de to siste kanskje er mest forbeholdt mer seriøst innhold i forhold til skolehverdagen, og brukes som en digital læringsplattform, så står de øvrige for en stor del av mange unges hverdag og fritidsaktiviteter. Felles for alle disse arenaene er imidlertid at sensuren for hva som kan legges ut på nettet av skriftlig materiale, bilder, filmer etc. avgjøres av den enkelte bruker. Det er altså i stor grad den enkeltes etikk og moral som bestemmer innholdet i slike fora. Dette til tross for at det eksisterer en rekke lover og bestemmelser på området som er mer eller mindre kjent blant de fleste. Ofte viser det seg at innholdet likevel havner i en slags gråsone for hva som bør eller kan aksepteres. På mange måter er det ting som tyder på at enkelte nærmest oppfatter disse arenaene som en slags digitale anarkier der alt i prinsippet er lov. Dette henger kanskje sammen med det at mange opplever at terskelen for å bli stilt til ansvar for det man legger ut ofte er svært høy. Et annet problem kan også være at det i mange tilfeller vil være svært vanskelig å avgjøre hva som til enhver tid kan oppfattes som injurierende, støtende eller skadelig overfor andre. Enten det er bevisst eller ikke kan innholdet på disse nettstedene derfor i enkelte tilfeller komme i konflikt med omtalte eller avbildede personers egne ønsker. Det at man i visse av disse fora også har muligheten for å opprettholde en viss anonymitet bidrar ytterligere til at nettet også faktisk kan brukes bevisst til å påføre andre mennesker skade. Denne muligheten er det derfor spesielt viktig å være klar over i forhold til problemene med mobbing i skolen. Det kan bety at mange unge står i fare for, eller faktisk daglig blir utsatt for en form for usynlig mobbing som, selv om den ikke foregår direkte og åpenlyst på skolen, kan være vel så skadelig for den det rammer. Innsikten i disse forholdene og hva som til enhver tid foregår på de ulike nettstedene kan ofte være svært vanskelige å avdekke for voksenpersoner og lærere, siden de gjerne ikke benytter slike fora like ofte som de yngre brukerne. De voksne vil også ha problemer med å forstå de unges språk på nettet, da de gjerne bruker ord og uttrykk som ikke er vanlig skrivespråk, slik de voksne kjenner det. Og da blir det enda vanskeligere og avgjøre om det er mobbing eller sjikanering som foregår, eller og det er harmløs moro. htmldiff3Det er derfor svært viktig både å oppdra/undervise og advare de unge både i hjem og skole for å unngå slike potensielt uheldige sider ved nettsamfunnet vårt. htmldiff4Moralen blir at vi alle må være varsomme og vise nettvett.

E-Mail kampanje, averteringer i fagstidskrift, fliers på lærerværelsene.
Elevenes erfaringsverden blir en læringsarena- vi vil bruke faglige argumenter og relevante eksempler.
E-mail kampanje:
Ressurser.
USP: En praktisk tilnærming til et aktuelt problem i en realistisk setting.

Gruppe 13
Medlemmer:
Grete
Anders
Gjennomførbarhet
Legge ut bilder på Internett: et blinkskudd i foten?
Et verksted i nettvett for unge som skal gjøre dem i stand til å ta det perfekte digitale bildet i forhold til personvernloven.
Elevene må innhente opplysninger fra bl.a personene på bildet, samtykke fra foreldre, mindreårige over 15 år etc.
Elevene vil jobbe http//www.dubestemmer.no og ressursene der som videre arbeid.
Gjennomførbarhet:
Så lenge det er ressurser hos skolene eller høgskolen skulle det være lett å gjennomføre. Det er lagt vekt på at dette er praktisk øvelse, som burde fungere for ellers teorisvake elever.
Mål:
Kunnskapsmål: Økt bevisstgjøring rundt bildebruk på nettet.

Legge ut bilder på Internett: et blinkskudd i foten?
Et verksted i nettvett for unge som skal gjøre dem i stand til å ta det perfekte digitale bildet i forhold til personvernloven.
men dette er et utstyrskrav skolen ikke kan fremme helt (minst fem).
Skolen Skolen bør stille
Målgruppe: elever i ungdomsskolen. Klassene bør helst deles inn i små grupper og heterogenitet i sammensetning er en fordel.
Varighet: 2 skoletimer,skoletimer etter matfri, 1 klasse
1.) Eleven får utdelt kameraer til storefri og tar bilder av minst fem personer samtidig.
2.) Henvise til nettregler etter forskriftene - publisering på internett.
Elevene må innhente opplysninger fra bl.a personene på bildet, samtykke fra foreldre, mindreårige over 15 år etc.
Elevene vil jobbe http//www.dubestemmer.no og ressursene der som videre arbeid.
Læringsmål:Mål:
Kunnskapsmål: Økt bevisstgjøring på nettet.
Ferdighet: legge ut bilder på nettet på en ansvarlig måte, navigere på datatilsynets nettsider, digital kompetanse
Holdningsmål: Hva er greit og ikke greit å legge ut på internett. Hvem skal avgjøre hva som er greit?
Målet er at de skal bli bevisste på de forskrifter som gjelder når man skal legge ut bilder på internett.
Markedsføring mot samarbeidspartner:

Gruppe 8
Christopher Larsson
Iain Cameron
Marie Jeanette Helgesen
Forretningsidé:
Vi mener at det i dagens mediesamfunn er alt forseint å begynne med undervisningsopplegg angående etiske regler for nettbruk når elevene har kommet opp i ungdomsskolen og i videregårende. Elevene er allerede aktive nett(miss)brukere når de går ut av barneskolen. Derfor ønsker vi å ta tak i problematikken allerede i aldersgruppen 9-13 år, og lager et kursopplegg som er tilpasset elevene på mellomtrinnet, hvor de kan delta aktivt i læringsprosessen.
Hvordan kan undervisningsopplegget presenteres og ”markedsføres” mot partnerskolene etc.:
Kurs på 120 min. (2 t. á 60 min.)
Vårt kursopplegg tar utgangspunkt i ”www.dubestemmer.no”, en flott side om relevante temaer som er tilpasset målgruppen vår (9-13 år).
Vi mener at elevene lærer best ved selv å være aktive deltagere, ikke bare passive konsumenter, derfor vil vi variere undervisningsopplegget og legge mye av føringen hos elevene.
Innføring i tema for kurset
Inndeling i grupper á 3 elever
Hver gruppe får et tema/problem som de må løse.
Elevene bruker ”www.dubestemmer .no” for å skaffe seg informasjon, går så i grupper og diskuterer hvordan de knytte kjente situasjoner til temaet ved bruk av rollespill.
Gruppene presenterer rollespillet for de andre i klassen
Til slutt diskutere elevene hva de har gjort og hva de har lært om temaet.
http://www.dubestemmer.no/no/Jeg_er_9-13_ar/Det_er_mange_som_ser_DEG/
USP:
1. Vi går tidligere inn i skolen, fordi denne aldersgruppa er lettere å ”nå inn til” enn opposisjonelle og spenningssøkende ungdomskoleelever. Skal noe ble en vane, er det lurt å begynne oppdragelsen tidlig.
2. Elevene er aktive deltagere i vårt opplegg. Det er mer moro å produsere enn å være passiv deltager når du skal lære.
3. Alle vil lære om de viktige forhåndsregler ved bruk av nettet.
Type in the content of your page here.